Det vakte stor oppmerksomhet, både i det vitenskapelige miljøet og i media, da målinger fra CERN viste at Einsteins relativitetsteori ikke var allmenngyldig, men at det fantes partikler som kunne gå raskere enn lyset. Partiklene det dreide seg om var neutrinoer. En neutrino er en subatomær partikkel med nesten ubetydelig masse, og uten ladning. Dette var så utrolig, og ville ha så stor betydning for forståelsen av grunnleggende fysikk, at forskerne sjekket og dobbeltsjekket målingene for feil, og gjentok målingene på en litt annen måte, og fikk samme resultat, samtidig som det ble publisert teoretiske beregninger som ut fra litt andre prinsipper kunne tyde på at dette var umulig.
Men nå er det kommet nyheter som tyder på det hele skyldes en løs ledning, eller rettere sagt en dårlig kobling mellom en fiberoptisk kabel og et kretskort i en datamaskin. Dette gjorde at tidsmålingen ble litt feil. Det var ikke store feilen, avstanden var 730 km og neutrinoene kom fram 60 nanosekunder for tidlig i forhold til relativitetsteorien. Ett nanosekund er en milliarddel av et sekund. Og nå viser det seg at da koblingen til fiberkabelen ble strammet til, forsvant de 60 nanosekundene fra tidsmålingen, slik at neutrinoene kom fram da de skulle etter relativitetsteorien.
Dyade-bloggen 
Er det ikke typisk!
Ja, man kan aldri være nøye nok, og hele tida var det noen av forskerne som var involvert i prosjektet (det var i alt 171 forskere involvert) som mente at man var for rask til å publisere det, og noen nektet derfor å stå som forfattere av artikkelen. I siste nr av Science kommer det fram at noen av skeptikerne etter langvarig masing fikk lov til å undersøke tidsmålingene. Og da oppdaget de at tiden pulsene brukte varierte med noen milliarddels sekunder etter hvor godt en fiberoptisk kabel var skrudd fast til kretskortet den var koblet til.
Forsøket skal gjentas i mai 2012 med tre andre detektorer og to uavhengige tidtagings-systemer. Samtidig vil fysikere i USA måle hastigheten på nøytrinoer mellom Fermilab i nærheten av Chicago og en detektor i nord i Minnesota. Da vil man forhåpentligvis få avklart om fremtidens fysikklærebøker må skrives om.